Zofisye lanrezistreman ek sirveyans i ganny lantrennman

 Lazans Proteksyon Sosyal ti yer bomaten organiz en lantrennman pour son bann zofisye lanrezistreman ek sirveyans dan departman swen kot lakour lo nouvo standar ki pou ganny servi pour asiste bann dimoun ki pe rod en ‘carer’ e osi lo nouvo fason sirveyans e nouvo fason fer ki bann ‘carer’ ki pe donn sa servis pou bezwen aplike.

Sa lantrennman pour bann staf dan sa bann divizyon ‒ 8 lo Mahé ek 3 lo Praslin ‒ i premye dan sa zanr pour sa lazans e sa ti ganny fer kot Sant Konferans Enternasyonal (ICCS). I sipoze anrisir sa bann zofisye pour mont lo en standar pli o dan prosesis lanrezistreman ek sirveyans ki zot pou ofer, avek plis efikasite e profesyonalizm. Sa lantrennman pou ganny fer pour staf lo La Digue semenn prosen.

Sete sef egzekitif sa lazans, Brenda Morin, ki ti lans sa lantrennman 3 erdtan dan prezans sekreter prensipal pour Lafanmir dan Minister Lazenes, Spor ek Lafanmir, Clive Roucou, e bann lezot staf sa lazans.

Dan son lentervansyon, Madanm Morin ti dir ki swen kot lakour i en servis ki permet en endividi ki annan en kondisyon lasante kronik, avek en dezabilite, parmi lezot malez e bezwen spesyal, viv byen endepandan e an sekirite dan son lakour.

I ti osi dir ki pour donn sa servis, bann staf i bezwen annan plis bagaz pour zot kapab fer sir ki bann ki pe rod lasistans zot ganny asiste pli vit posib.

Madanm Morin ti fer remarke ki sa lazans napa en standar anplas pour endik fason travay sa bann zofisye enkli bann lezot travayer, pour donn servis piblik e sa i fer ki zot pe bezwen revwar zot polisi enkli lantrennman pour staf pour fer ki zot a ofer en pli o standar servis zot bann kliyan.

I ti azoute ki bann dimoun ki vey bann dimoun ki bezwen lasistans, zot napa en kad formel an sa ki konsern zot louvraz (job description) e ki sa pou ganny rektifye dan nouvo polisi ki pe ganny travay lo la. La, i ti dir, zot a konn byen ki savedir louvraz en ‘carer’ e ki zot rol kot en lakour ki zot pou donn sa servis dan sa kad letan ki zot pou ganny peye pour fer.

I ti osi dir ki menm si louvraz ‘carer’ pa ankor ganny konsidere konman en profesyon, bann ki fer sa louvraz zot bezwen konsider zot travay konman enn ki nob e pour donn en servis ki lo standar byen o.

Madanm Morin ti dir plitar menm si bann ‘carer’ pa pe form par dan sa lantrennman, bann zofisye pou eksplik zot lo sa nouvo fason travay ki pou ede retir serten labi kot serten zot pa onor sa letan ki’n ganny dedye pour zot rann sa servis.

I ti fer remarke ki menm si zot annan en pti git staf dan departman swen kot lakour, zot pe fer zot mye, kantmenm avek difikilte, pour fer sir ki sa bann ‘carer’ ki pe okip sa anviron 3,900 dimoun ki pe resevwar zot lasistans, zot pe onor zot louvraz.

I ti dir ki pour le moman, servis dan sa departman swen kot lakour pe ganny fer manyelman e lide se pour fer sa servis vin enn ki otomatize.

I ti demann sa laplipar ‘carers’ dan pei ki pe donn sa servis en manm zot fanmir, pour silvouple fer li avek zot leker menm si i annan bann mankman dan sa progranm ‘Home care’ pour le moman e ki pou ganny revwar.

 

Patrick Joubert